mandag 24. april 2017

HVORDAN DINE SPANSKKUNNSKAPER GJØR DEG SAMFUNNSRELEVANT


Er jeg blitt overflødig i en verden der teknologiske løsninger er svaret på globale utfordringer?

En fyr på en bar spurte meg en gang hva jeg studerte.
”Spansk,” svarte jeg.

Og jeg visste hva som kom:

”Ka ska du bruke det til då?”

Jeg skulle ønske jeg kunne svare det jeg ville svare i dag.

Fire eksempler på hvordan det vi underviser er relevant

1.     Verbets argumenter   fattigdom i Latin-Amerika

Vi kan avsløre medias fremstilling av fattigdom ved å studere språklig struktur:

Hvilke verb opptrer med ordet pobreza i Colombias største aviser?
Og hvilke ledd krever disse verbene i setningen?

Dette fant jeg ut:

1.     Avisene brukte 16 ganger så mange verb som peker på bekjempelse av fattigdom som verb som peker på årsaken til det.

Bekjempelse: El crecimiento económico está reduciendo la pobreza.
Årsak: La crisis global ha aumentado la pobreza.

2.     Av verbene som pekte på årsak eller skyldig, var det ingen som hadde  menneskelig subjekt (som for eksempel nuestro presidente).

3.     For verb som pekte på bekjempelse av fattigdom, var det vanligste subjektet en politisk/ideologisk eller religiøs organisasjon (for eksempel el gobierno).

4.     For verb som pekte på årsak eller skyldig, var det vanligste subjektet et sosialt fenomen (for eksempel el desempleo).

5.     Ingen av verbene pekte på befolkningens egen holdning til fattigdom som en utløsende faktor hverken for bekjempelse eller årsak.

Hvis man går ut fra at aviser som setter dagsorden påvirker holdninger i befolkningen, er slike studier uunnværlige for bekjempelse av fattigdom og andre sosiale problemer.

Forskningsprosjektet heter POLAME.

Hvis man går ut fra at aviser som setter dagsorden påvirker holdninger i befolkningen, er slike studier uunnværlige for bekjempelse av fattigdom og andre sosiale problemer.

2.     Passivkonstruksjoner  politikernes ansvarsfraskriving

Men det finnes mange samfunnsnyttige studier som ennå ikke har vært gjennomført.

Spansk har for eksempel flere ulike passive og upersonlige uttrykk, som kjennetegnes ved at de undertrykker den som utfører verbhandlingen (Agens):

Passiv med ser: Los testigos fueron asesinados.

Pasiva refleja: Se rompió el acuerdo.

Upersonlig setning med se: Se trabaja poco en el palacio nacional.

Hva med å studere talene til politikere og andre samfunnstopper for å se hvor ofte de bruker konstruksjoner som hjelper dem å skjule den som utfører handlingen?

Slik kan man supplere hypoteser om for eksempel korrupsjon eller generell ansvarsfraskriving.

Aquí no se ha invertido ni un peso en infraestructura.

Hvor ofte bruke politikere konstruksjoner som hjelper dem å skjule den som utfører handlingen?

3.     Grammatiske kategorier  teknologisk utvikling

2000 år gammel kunnskap former dagens teknologiske utvikling.

Hvordan kunne Panini (400 år f. kr.) vite at hans grammatiske beskrivelser skulle bli verktøyet til fremtidens programmerere? Eller Antonio de Nebrija, som skrev den første spanske grammatikken i 1492?

Dagens komputasjonelle grammatikker hadde ikke eksistert hvis det ikke var for at noen på et tidspunkt definerte substantiv, subjekt, valens og preposisjonsfraser.

Dataprogrammer som kan analysere, tolke og oversette språk vil ha større og større plass i fremtidens samfunn. Universitetet i Bergen utvikler slike grammatikker, men:

Vi har ingen for spansk ennå:

 


4.     Humaniora  hvem vi redder verden for

Under krigen fikk Winston Churchill en gang spørsmålet om han ville kutte i humaniora og kunst for å støtte krigen.  

Han svarte:

Then what are we fighting for?

Og det er den viktigste grunnen å studere spansk og andre språk.

For hva er vitsen med å leve i en verden der det ikke er bøker i hyllene, kunst på veggene, eller musikk i luften, og der vi ikke har kunnskap om hvem vi er? Hva er det da vi frykter atomkrig for?

Så neste gang en elev eller en realfagskollega spør deg hva som er vitsen med å undervise i spansk, håper jeg du vet hva du skal svare.

Som kollega Coco Norén sa en gang: 

Med grammatikken vinner man språket, med språket vinner man verden.


Anbefalt lesning:


mandag 27. februar 2017

Hvorfor dobler vi med objektspronomen? Og hvorfor skal vi spørre hvorfor?

CollegeDegrees360 på Flickr    


“Koffor må vi lære dette?”

El carro lo ensució el perro.

Direkte objekt står først i setningen – vi må repetere med pronomenet lo.

Men er det noe vits i å henge seg opp i denne regelen? Poenget er vel at vi skal kommunisere på spansk, ikke at vi skal analysere setninger?
Det kan være på sin plass å minne elevene på at grammatikken ikke er noe en eller annen teoretiker har funnet på for å vise hvor glup han er. Det er språkbrukerne selv – eller det at de bruker språket til å snakke sammen – som har skapt grammatiske regler.
Når det gjelder dobling av direkte objekt, er det slik at, hvis språkbrukerne ikke repeterte med et pronomen når objektet kommer først i setningen, ville mange setninger endre betydning:

    a) El carro lo ensució el perro. → [uten å repetere med objektspronomen] → El carro ensució el perro.

Hva skitnet til hva?

b) El cerdo lo comió el lobo. → [uten å repetere med objektspronomen] → El cerdo comió el lobo.

Hvem spiste hvem?

Det er selvsagt ikke alle setninger som vil få denne tvetydigheten, men nok til at dette er en regel som brukes på alle tilfeller av foranstilt direkte objekt på spansk.
Det er nøyaktig samme grunn til at vi må sette preposisjonen a foran når det direkte objektet peker på personer. Hvis ikke preposisjonen kom foran, kunne det forveksles med et subjekt, som kan plasseres ganske fritt i spanske setninger.

Hvem stengte hvem inne i eksempelet under?
Qué hizo el señor Gutiérrez con Juan?
- Pues a Juan lo encerró → [uten preposisjon foran personobjekt] → Pues Juan lo encerró.


Elevspørsmål som begynner med hvorfor er de aller beste, selv når de er stilt i frustrasjon over det meningsløse. For, hvis eleven ikke forstår hvorfor, vil de heller ikke ha motivasjon til å lære hva.
Og kanskje, lykken over all lykke, vi kunne få dem til å øyne skjønnheten i språket selv, for språkets egen del. Eller som forfatteren J.R.R. Tolkien sier det:

”No language is studied merely as an aid to other purposes. It will in fact better serve other purposes, philological or historical, when it is studied for love, for itself.”
LagreLagre