mandag 27. februar 2017

Hvorfor dobler vi med objektspronomen? Og hvorfor skal vi spørre hvorfor?

CollegeDegrees360 på Flickr    


“Koffor må vi lære dette?”

El carro lo ensució el perro.

Direkte objekt står først i setningen – vi må repetere med pronomenet lo.

Men er det noe vits i å henge seg opp i denne regelen? Poenget er vel at vi skal kommunisere på spansk, ikke at vi skal analysere setninger?
Det kan være på sin plass å minne elevene på at grammatikken ikke er noe en eller annen teoretiker har funnet på for å vise hvor glup han er. Det er språkbrukerne selv – eller det at de bruker språket til å snakke sammen – som har skapt grammatiske regler.
Når det gjelder dobling av direkte objekt, er det slik at, hvis språkbrukerne ikke repeterte med et pronomen når objektet kommer først i setningen, ville mange setninger endre betydning:

    a) El carro lo ensució el perro. → [uten å repetere med objektspronomen] → El carro ensució el perro.

Hva skitnet til hva?

b) El cerdo lo comió el lobo. → [uten å repetere med objektspronomen] → El cerdo comió el lobo.

Hvem spiste hvem?

Det er selvsagt ikke alle setninger som vil få denne tvetydigheten, men nok til at dette er en regel som brukes på alle tilfeller av foranstilt direkte objekt på spansk.
Det er nøyaktig samme grunn til at vi må sette preposisjonen a foran når det direkte objektet peker på personer. Hvis ikke preposisjonen kom foran, kunne det forveksles med et subjekt, som kan plasseres ganske fritt i spanske setninger.

Hvem stengte hvem inne i eksempelet under?
Qué hizo el señor Gutiérrez con Juan?
- Pues a Juan lo encerró → [uten preposisjon foran personobjekt] → Pues Juan lo encerró.


Elevspørsmål som begynner med hvorfor er de aller beste, selv når de er stilt i frustrasjon over det meningsløse. For, hvis eleven ikke forstår hvorfor, vil de heller ikke ha motivasjon til å lære hva.
Og kanskje, lykken over all lykke, vi kunne få dem til å øyne skjønnheten i språket selv, for språkets egen del. Eller som forfatteren J.R.R. Tolkien sier det:

”No language is studied merely as an aid to other purposes. It will in fact better serve other purposes, philological or historical, when it is studied for love, for itself.”
LagreLagre

torsdag 13. oktober 2016

To grammatiske myter avlivet

Bilde tatt fra "SEO Myths" på Flickr


Det som blir gjentatt mange nok ganger, blir oppfattet som en sannhet. 

Dette er et kjent prinsipp innenfor politikken. Slik er det dessverre også med spansk grammatikk.
Her er to ”sannheter” som egentlig er løgner.

1.     Adjektiver beskriver substantiver.

a)     Un candidato loco
b)    La escuela es buena

Beskriver adjektivet i eksempel (a) substantivet candidato? Og adjektivet i (b), beskriver det substantivet escuela?

Helene Uri forteller om et kjent forskningsprosjekt i sin artikkel ”Barns metalingvistiske bevissthet”, der de undersøker om barnehagebarn forstår at det er en forskjell mellom et ord og det ordet refererer til. Blant annet ba de barna om å avgjøre hvilket ord som var lengst av tog og lokomotiv (2001: 431). Mange av barnehagebarna (spesielt de tospråklige) klarte å treffe riktig avgjørelse, altså at lokomotiv er lengst, selv om det tog betegner er lengre enn et lokomotiv.
Likevel er det mange grammatikkforfattere som glemmer dette grunnleggende skillet mellom et ord og det ordet peker på (dets referent), i det de påstår at et adjektiv kjennetegnes ved at det beskriver et substantiv.
Adjektivet buena berskriver ikke substantivet escuela, det beskriver substantivets referent, selve skolen.
Skulle vi beskrive substantivet escuela, måtte vi si at det er et hunkjønnsord på syv bokstaver som begynner på e, for eksempel. Eller at det inneholder en diftong.

-Adjektivet buena beskriver ikke substantivet escuela, det beskriver substantivets referent, selve skolen.

Men hva er da relasjonen mellom adjektivet og substantivet? Hva er det adjektivet gjør med substantivet? Jo, det modifiserer det, og samsvarer med det i kjønn og tall.
Å modifisere innenfor grammatikken betyr å innskrenke et ords denotasjon, altså å avgrense hva ordet kan referere til.

2.     Vi bruker indefinido om noe som skjedde én gang, og imperfecto om noe som skjedde flere ganger.

Hvis vi blir spurt om å forklare bruken av henholdsvis se levantó (indefinido) og se levantaba (imperfecto) i følgende eksempel, ville mange forklare at vi sier levantó fordi det skjedde én gang, og levantaba fordi det skjedde flere ganger.

Juan se levantó a las ocho. Siempre se levantaba a esa hora.

Mens de fleste er med på at el imperfecto også kan brukes om ting som skjedde én gang (Juanita estaba cansada), er det veldig mange som har fått for seg at man ikke kan bruke el indefinido om noe som har gjentatt seg.
Dette er en misforståelse som bunner i ideen om at el imperfecto ofte beskriver en vane.

Men, for det første behøver ikke en vane være en serie av hendelser som gjentar seg:
Durante la guerra, esta cárcel tenía las ventanas sin rejas.

For det andre kan en rekke av hendelser inntreffe uten at det er en vane:
El dictador bombardeó ciudades enteras.

Indefinido kan brukes til å beskrive noe som hender flere ganger, men den beskriver rekken av hendelser som et avsluttet hele.
I tillegg kommer det faktum at enkelte typer hendelser, som levantar, llegar og abrir, for eksempel, som oppfattes som at de er fullført nesten samtidig som de er påbegynt, ofte får en iterativ (gjentagende) fortolkning når de blir satt i imperfecto.

-Indefinido kan brukes til å beskrive noe som hender flere ganger, men den beskriver rekken av hendelser som et avsluttet hele.



Bibliografi


Uri, Helene (2002): ”Barns metalingvistiske bevissthet” Forskning i nordiske sprog som andet- og fremmedsprog. Rapport fra konference i Reykjavík 23.-25.maj 2001 Red. Hauksdóttir et al., Reykjavík: Háskóli Íslands, pp. 427-441.
LagreLagre