torsdag 30. juli 2009

Vitaepro

Hvis noen av dere bruker bare en tredjedel av tiden jeg gjør til å se på TV, vil dere sannsynligvis likevel ha fått med dere et av de evinnelige reklameinnslagene for Vitaepro.
I et av disse innslagene er det en eldre mann som snakker om hvilke fordeler han har hatt av dette kosttilskuddet. Jeg har reagert litt på en av formuleringene der, men jeg er usikker på om det egentlig er noe galt med det, eller om det bare er jeg som reagerer.
Han sier: "Før slet jeg med ledd og muskler." Min umiddelbare reaksjon var å tolke det dit hen at han ikke ønsket å ha ledd og muskler. Med andre ord burde han ha sagt: "Før slet jeg med ledd -og muskelplager."
Er det ordet "å slite" som er tvetydig her? Er det flere som reagerer på dette?

"is is", "quiero es"

Has anybody else noticed the following phenomenon in American English? Again, I have only observed it on TV, so I don't know exactly what kind of situations it manifests itself in, but it seems to be when people are engaged in a more or less formal discourse. The phenomenon is the repetition of the word "is" in examples like the following: *"My opinion is is that this should be dealt with promptly," or *"The problem is is that they don't obey the rules." You only hear this kind of repetition with the verb "to be" conjugated in the third person sigular ("is"). You would, for example, never hear *"John and Mary are are stupid." The mentioned phenomenon is most likely due to a kind of mix between a sentence like "The problem is that they don't obey the rules" and "What the problem is is that they don't obey the rules."

My opinion is (is) that this phenomenon is highly reminiscent of one that manifests itself in Spanish. In certain regions at least, constructions like the following are common: *"Quiero es helado" ("I want is ice cream.") This is probably a mix between the two sentences "Quiero helado" ("I want ice cream") and "Lo que quiero es helado" ("What I want is ice cream").

mandag 6. juli 2009

Mer reklametekst.

Jeg har tidligere kommentert at Rema 1000 legger opp til en frustrerende sommer for publikum. Den nevnte reklameteksten har enda en småirriterende feil. Vi blir informert om at "På Rema 1000 finner du nå så mange nyheter og til så lave priser at du nesten kan grille ... osv." Her er det litt uklart hva det er vi egentlig finner på Rema 1000. Syntaktisk sett burde de elementene konjunksjonen "og" binder sammen være argumenter til verbet "finner", helt eksakt burde det være snakk om direkte objekter. Litt forenklet knytter "og" sammen de to tingene man kan finne på Rema 1000. Du kan altså finne dette: mange nyheter, og du kan finne dette: *til så lave priser. Det siste er en preposisjonsfrase (den begynner med preposisjonen "til"), og kan følgelig ikke være direkte objekt ("til så lave priser" er heller ikke noe man kan finne på noe som helst sted). Det de ønsker å si er at vi "finner så mange nyheter til så lave priser", eller at vi "finner så mange nyheter og så lave priser". Irriterende.

Den andre reklameteksten jeg vil kommentere er Dr. Greves babysåpe. Jeg har mange ganger irritert meg over reklamer for ulike hudpleieprodukter som reklamerer med kremer og såper for "sensitiv" hud. KAN de ikke bare si "følsom"? I dag la jeg imidlertid merke til et tilfelle hvor jeg ikke tror man ville kunne erstatte "sensitiv" med "følsom". Reklamemakerne snakker om "En ny, sensitiv serie fra Dr. Greve". Hadde de kalt det "En ny, følsom serie fra Dr. Greve", ville det høres ut som om det er serien selv som er følsom/sensitiv, ikke at den er for sensitiv hud. Hvorfor er det ikke sånn med "sensitiv"? Eller er det det? Noen meninger?

torsdag 2. juli 2009

Iforholdtilisme.

Er det MULIG??!! Hør på justisministerens bruk av "i forhold til" (nummer to som blir intervjuet)! Han skulle hatt sparken. Det siste tilfellet av "i forhold til" erstatter ikke en gang noe uttrykk, det er helt overflødig:

http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?progId=326367


Innlegg i Aftenposten av Per Egil Hegge:

"Forholdisme

5. januar lovet vi en forholdsvis lang forholdspause, men to måneder er nok. I forhold til brukes nå mer og mer som sekkepreposisjon. Det gjør anvendelse på "gammelmåten" stadig vanskeligere, altså slik: "Vi har for få plasser i forhold til behovet." En skolebyråkrat i Oslo ga i januar et eksempel på den håpløse bruken. Han skulle si at det blir vanskeligere å klare eksamen hvis man ikke er på skolen, men sa: "Vi mener at fravær, uavhengig av om det skyldes skulking eller sykdom, er uheldig i forhold til å bestå eksamen." Det er alstå bedre å klare eksamen enn å skulke. Nettopp. Innsiktsfullt. En jusstudent har funnet et tidlig eksempel på forholdisme i markedsføringsloven fra 1972, paragraf 1: "I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som (...) er urimelig i forhold til forbrukere." Man får altså ikke lov å være mer urimelig enn selv vrange forbrukere. Dessuten kan lovbrudd gi urimeligheter i forhold til bruk av i forhold til. Her er en takskvinne for politiet 11. desember: "Vi kan snakke om bestillingstyveri i forhold til at de tar med seg så mye merkeklær. Vi håper at folk melder fra i forhold til at vi kan oppklare saken.""