Spansknerd: HVORDAN DINE SPANSKKUNNSKAPER GJØR DEG SAMFUNNSRELEVANT

Er jeg blitt overflødig i en verden der teknologiske løsninger er svaret på globale utfordringer?

En fyr på en bar spurte meg en gang hva jeg studerte.

”Spansk,” svarte jeg.

Og jeg visste hva som kom:

”Ka ska du bruke det til då?”

Jeg skulle ønske jeg kunne svare det jeg ville svare i dag.

Fire eksempler på hvordan det vi underviser er relevant

1. Verbets argumenter → fattigdom i Latin-Amerika

Vi kan avsløre medias fremstilling av fattigdom ved å studere språklig struktur:

Hvilke verb opptrer med ordet pobreza i Colombias største aviser?

Og hvilke ledd krever disse verbene i setningen?

Dette fant jeg ut:

1. Avisene brukte 16 ganger så mange verb som peker på bekjempelse av fattigdom som verb som peker på årsaken til det.

Bekjempelse: El crecimiento económico está reduciendo la pobreza.

Årsak: La crisis global ha aumentado la pobreza.

2. Av verbene som pekte på årsak eller skyldig, var det ingen som hadde menneskelig subjekt (som for eksempel nuestro presidente).

3. For verb som pekte på bekjempelse av fattigdom, var det vanligste subjektet en politisk/ideologisk eller religiøs organisasjon (for eksempel el gobierno).

4. For verb som pekte på årsak eller skyldig, var det vanligste subjektet et sosialt fenomen (for eksempel el desempleo).

5. Ingen av verbene pekte på befolkningens egen holdning til fattigdom som en utløsende faktor hverken for bekjempelse eller årsak.

Hvis man går ut fra at aviser som setter dagsorden påvirker holdninger i befolkningen, er slike studier uunnværlige for bekjempelse av fattigdom og andre sosiale problemer.

Forskningsprosjektet heter POLAME.

Hvis man går ut fra at aviser som setter dagsorden påvirker holdninger i befolkningen, er slike studier uunnværlige for bekjempelse av fattigdom og andre sosiale problemer.

2. Passivkonstruksjoner → politikernes ansvarsfraskriving

Men det finnes mange samfunnsnyttige studier som ennå ikke har vært gjennomført.

Spansk har for eksempel flere ulike passive og upersonlige uttrykk, som kjennetegnes ved at de undertrykker den som utfører verbhandlingen (Agens):

Passiv med ser: Los testigos fueron asesinados.

Pasiva refleja: Se rompió el acuerdo.

Upersonlig setning med se: Se trabaja poco en el palacio nacional.

Hva med å studere talene til politikere og andre samfunnstopper for å se hvor ofte de bruker konstruksjoner som hjelper dem å skjule den som utfører handlingen?

Slik kan man supplere hypoteser om for eksempel korrupsjon eller generell ansvarsfraskriving.

Aquí no se ha invertido ni un peso en infraestructura.

Hvor ofte bruke politikere konstruksjoner som hjelper dem å skjule den som utfører handlingen?

3. Grammatiske kategorier → teknologisk utvikling

2000 år gammel kunnskap former dagens teknologiske utvikling.

Hvordan kunne Panini (400 år f. kr.) vite at hans grammatiske beskrivelser skulle bli verktøyet til fremtidens programmerere? Eller Antonio de Nebrija, som skrev den første spanske grammatikken i 1492?

Dagens komputasjonelle grammatikker hadde ikke eksistert hvis det ikke var for at noen på et tidspunkt definerte substantiv, subjekt, valens og preposisjonsfraser.

Dataprogrammer som kan analysere, tolke og oversette språk vil ha større og større plass i fremtidens samfunn. Universitetet i Bergen utvikler slike grammatikker, men:

Vi har ingen for spansk ennå:

4. Humaniora → hvem vi redder verden for

Under krigen fikk Winston Churchill en gang spørsmålet om han ville kutte i humaniora og kunst for å støtte krigen.

Han svarte:

Then what are we fighting for?

Og det er den viktigste grunnen å studere spansk og andre språk.

For hva er vitsen med å leve i en verden der det ikke er bøker i hyllene, kunst på veggene, eller musikk i luften, og der vi ikke har kunnskap om hvem vi er? Hva er det da vi frykter atomkrig for?

Så neste gang en elev eller en realfagskollega spør deg hva som er vitsen med å undervise i spansk, håper jeg du vet hva du skal svare.

Som kollega Coco Norén sa en gang:

Med grammatikken vinner man språket, med språket vinner man verden.

Anbefalt lesning:

POLAME: http://www.uib.no/en/project/polame