mandag 27. februar 2017

Hvorfor dobler vi med objektspronomen? Og hvorfor skal vi spørre hvorfor?

CollegeDegrees360 på Flickr    


“Koffor må vi lære dette?”

El carro lo ensució el perro.

Direkte objekt står først i setningen – vi må repetere med pronomenet lo.

Men er det noe vits i å henge seg opp i denne regelen? Poenget er vel at vi skal kommunisere på spansk, ikke at vi skal analysere setninger?
Det kan være på sin plass å minne elevene på at grammatikken ikke er noe en eller annen teoretiker har funnet på for å vise hvor glup han er. Det er språkbrukerne selv – eller det at de bruker språket til å snakke sammen – som har skapt grammatiske regler.
Når det gjelder dobling av direkte objekt, er det slik at, hvis språkbrukerne ikke repeterte med et pronomen når objektet kommer først i setningen, ville mange setninger endre betydning:

    a) El carro lo ensució el perro. → [uten å repetere med objektspronomen] → El carro ensució el perro.

Hva skitnet til hva?

b) El cerdo lo comió el lobo. → [uten å repetere med objektspronomen] → El cerdo comió el lobo.

Hvem spiste hvem?

Det er selvsagt ikke alle setninger som vil få denne tvetydigheten, men nok til at dette er en regel som brukes på alle tilfeller av foranstilt direkte objekt på spansk.
Det er nøyaktig samme grunn til at vi må sette preposisjonen a foran når det direkte objektet peker på personer. Hvis ikke preposisjonen kom foran, kunne det forveksles med et subjekt, som kan plasseres ganske fritt i spanske setninger.

Hvem stengte hvem inne i eksempelet under?
Qué hizo el señor Gutiérrez con Juan?
- Pues a Juan lo encerró → [uten preposisjon foran personobjekt] → Pues Juan lo encerró.


Elevspørsmål som begynner med hvorfor er de aller beste, selv når de er stilt i frustrasjon over det meningsløse. For, hvis eleven ikke forstår hvorfor, vil de heller ikke ha motivasjon til å lære hva.
Og kanskje, lykken over all lykke, vi kunne få dem til å øyne skjønnheten i språket selv, for språkets egen del. Eller som forfatteren J.R.R. Tolkien sier det:

”No language is studied merely as an aid to other purposes. It will in fact better serve other purposes, philological or historical, when it is studied for love, for itself.”
LagreLagre