mandag 19. februar 2018

Subjektet i setningen er ikke "den som utfører verbhandlingen".



María terminó con su novio.
María gjorde det slutt med kjæresten.

Los niños están comiendo pastel.
Barna spiser kake.

Joda, subjektene her er “María” og “los niños respektivt. Og de peker på den som utfører verbhandlingen.
Jeg sier altså ikke at subjektet aldri kan peke på den som utfører verbhandlingen. Jeg sier at det ikke er definisjonen på «subjekt».

Boken Spansk syntaks for nordmenn kan du kjøpe her.

For, hvis vi definerte subjekt slik, ville vi måtte si at setning a-d nedenfor ikke har subjekt, mens «la policía» måtte være subjekt i setning e):

a)     Esta casa es fea.
   Dette huset er stygt.

b)    Bailar puede ser divertido.
  Å danse kan være gøy.

c)     Siempre me han gustado los días soleados.
  Jeg har alltid likt solfylte dager.

d)    No me importa que te hayas equivocado.
  Jeg bryr meg ikke om at du tok feil.

e)    El celular fue confiscado por la policía
  Mobilen ble konfiskert av politiet

Men alle disse setningene har subjekt (de understrekede ordene).

Så hva er definisjonen på subjekt for spansk?

Jo, det er den delen av setningen som samsvarer med verbet i person og tall.

Du kan teste det ut selv. Hvis du forandrer person eller tall på subjektene i setningene ovenfor, må du også forandre verbet.

Så, mens det er riktig å si at «den som utfører verbhandlingen» ofte opptrer i subjektsposisjon, er det feil å si at det er definisjonen på subjekt.

Sentralt her er forskjellen mellom semantiske roller (som agens og patiens) og syntaktiske funksjoner (som subjekt og direkte objekt).

Les mer om dette temaet i Spansk syntaks for nordmenn.


Blogglistenhits